Finansfondets rolle

Av adm. direktør Birger Vikøren, Statens finansfond (publisert 25.9.2009)

Innen 30. september må bankene ha bestemt seg for om de ønsker å søke kjernekapital fra Statens finansfond. Alternativet for bankene er å hente denne kapitalen i markedene. Det er uproblematisk for fondet dersom banker velger å gå i markedene. Det er avgjørende er at bankene har tilstrekkelig kjernekapital.

De siste ukene er Finansfondets rolle kommentert gjennom flere innlegg i DN. Det er blitt stilt spørsmål ved om kapitalinnskuddene fra fondet virker raskt nok og om bankene bør søke kapital fra Finansfondet eller om de bør gå i markedene for å hente kapital.

Finanskrisen har vist hvor viktig det er at bankene er tilstrekkelig kapitalisert slik at de kan utføre betalinger og formidle kreditt også i urolige tider. Banker over hele verden må derfor styrke soliditeten. Dette kan gjøres ved å redusere balansen eller å tilføre ny kjernekapital. For norsk økonomi er det best om det skjer ved tilførsel av ny kjernekapital, fordi man da unngår at mange banker samtidig begrenser sine utlån.

Markedene der bankene vanligvis henter kapital har fungert dårlig under finanskrisen. Regjeringen opprettet derfor i mars Statens finansfond for å sikre bankene tilgang på kjernekapital. Hensikten er å styrke tilliten til det finansielle systemet og sette bankene bedre i stand til å opprettholde normal utlånsvirksomhet. Det har vært bred enighet om at det var riktig å etablere Finansfondet. Fondet har vært et ekstra sikkerhetsnett for bankene gjennom finanskrisen.

Finansfondet har vært klare til å starte forhandlinger med bankene siden før sommerferien.   Mange banker har imidlertid brukt tid på å vurdere en søknad. Det er trolig flere grunner til det. Bankene har valgt å vente med å søke til 2. kvartalstallene foreligger, for dermed å ha et bedre grunnlag for å vurdere sitt kapitalbehov. Bankene har trolig også ventet både for å se hva andre banker gjør og for å vurdere sine muligheter for å hente kapital i markedene.

Finansfondet vil trolig få en del søknader før fristen 30. september. Men samtidig er det banker som ikke vil søke. I en fase der kapitalmarkedene fungerer stadig bedre vil noen banker foretrekke å gå i markedet. Dette er en bekreftelse på at fondets kapitalinstrumenter er riktig priset og at fondet fungerer etter intensjonen.

Analysesjef Pål Ringholm i First Securities hevdet i DN 7. september at norske banker bør unngå Finansfondet. Fondet har ingen oppfatning om hvor banker bør hente kapital. Fondets oppgave er å bistå de banker som søker om kapital fra fondet. Imidlertid er det viktig at bankene tar sine beslutninger basert på korrekte opplysninger: 

• Finansfondets fondsobligasjon regnes som kjernekapital på linje med private fondsobligasjoner. Det betyr at den etter gjeldende rett i Norge, men også etter forslag til nye regler fra EU om hva en banks kjernekapital kan bestå av, tilfredsstiller kravene til tapsbærende evne og varighet.
• Finansfondet har ikke mottatt signaler fra kredittvurderingsbyråene om at fondets fondsobligasjon gir mindre uttelling enn private fondsobligasjoner.
• Finansfondets fondsobligasjoner er evigvarende.
• Finansfondet er en ordning for solide banker som skal styrke sin utlånskapasitet. Før de kan komme i betraktning hos Finansfondet må bankene få en ”helseattest” fra Kredittilsynet som bekrefter bankens soliditet. Derfor kan ikke tiltakene gjennom Finansfondet sammenliknes med bankkrisen for 20 år siden, der det var banker med økonomiske problemer som fikk hjelp av staten.

Finansfondet er en midlertidig ordning. Fondet skal bygge en kapitalbro for norske banker fra dårlig fungerende kapitalmarkeder til mer velfungerende markeder i framtiden. Kapital fra fondet bidrar til å styrke tilliten til den enkelte bank i denne mellomfasen. På sikt er det selvsagt markedene som skal sikre bankene den nødvendige kapital.